Stiftelsen møter stisykkelentusiastene Anders Skogheim og Tore Lysell på klubbhuset Kåsa, der klubben ikke har opprinnelig oppholdssted, forklarer de. – Nei, klubbhus har vi ikke fått oss enda, smiler de. Kanskje det blir det neste, men vi holder jo på ute da, så det har ikke vært behov for det.
Til topps
Hver tirsdag samles de utenfor butikken til en av samarbeidspartnere deres, Victoria og Henrik. Derfra bærer det av sted på topptur. Villmarksrunden på grensen til Drangedal, Skjenås på Svenseid og Knarren i Lunde er noen av favorittene. På sommeren runder de gjerne av turen med besøk hos en lokal restaurant. – En gang var vi vel rundt tretti syklister som troppet opp på Slusemesterens veranda på Vrangfoss, smiler Tore. Anders nikker og er enig. – Ja, vi pleier å si at det er tre grunner for at stisykling er så bra. Man kommer seg ut, får aktivitet og ikke minst det sosiale og kameratskapet. – Også treffer man folk med forskjellige bakgrunner man ikke vanligvis omgås, sier Tore, det er ekstra hyggelig.
Hvor kom interessen for stisykkel fra? – De første som kjøpte el-sykkel i vår gjeng i Lunde, ble ledd litt av, humrer de. Det var på en måte sykling for dem som ikke var så godt trent, trodde vi. Men det skulle ikke ta lange tiden før Anders Skogheim og Tore Lysell, og mange med dem, fulgte etter. – Når man først har prøvd el-sykkel er det vanskelig å gå tilbake. Det vet alle som har prøvd.
Må man ha el-sykkel? –
Man må ikke, sier Anders, men de som ikke har el-sykkel er vanligvis veldig godt trent. Man kan sykle lengre og brattere med el-sykkel. På det meste er vi på sykkelen i fem timer i strekk.
En el-sykkel er relativt kostbart? – Ja, inngangsbilletten til sporten er relativt dyr, sier de to, men førstegangskjøpet er ofte en rimeligere modell, eller kjøpt brukt. Det holder lenge. Og man kan bruke den til veldig mye. Til jobb, fritid, til trening eller i ferier, på stier og på asfalt. Vi pleier for eksempel å ta med oss sykkelen hvis vi skal til Oslo. Det er et perfekt fremkomstmiddel.
– Dere er ikke redde for skader?
– Man tar jo litt mindre sjanser med årene, smiler de to. – Vi har “bank i bordet” hatt lite skader, men det er klart at på en tur på 25 minutter opp og ned fra Knarren kan det gå fort.
– Jeg har alltid vært litt adrenalinjunkie
Trude Halvorsen er en som også har blitt bitt av stisykkelbasillen de siste årene. Cirka tre ganger i uken setter lundheringen seg på sykkelen. – Jeg elsker sport som gir meg fart og spenning, jeg har nok alltid vært litt adrenalinjunkie, smiler Trude.
Siden hun var fem år har hun drevet med alpint, senere ble det hest, skyting og motorsykkel. Nå er hest og motorsykkel byttet ut med el-terrengsykkel. – Jeg har blitt skikkelig hekta! Det at det er teknisk utfordrende, går fort, at det er god trening og at det er veldig gøy hver gang man behersker et nytt terreng er noen av tingene som gjør stisykling så bra. Ikke minst er det veldig god mentaltrening, det er kun deg, sykkel og terrenget, man må være 100% fokusert, ellers kan det fort gå galt.
Trude er en av de faste deltakerne i “sykkelgjengen” som møter opp på Victoria og Henrik hver tirsdag kl seks. – Vi er en veldig fin gjeng og alle er veldig hjelpsomme, vi passer på hverandre. Hvis noen punkterer på drangedalsheia stopper vi alltid og hjelper til, eller hvis noen får noen utfordringer på veien venter vi og gir noen oppmuntrende ord. Vi har et veldig godt samhold.
– Det er ikke om å gjøre å komme først i mål?
Trude ler. – Nei, det er veldig avslappa. Vi gjør det for opplevelsen, for trimmen og jeg tror alle setter pris på å få skravlet litt. Så det er bare gøy og veldig lite konkurransepreget. Det at det er en sport som passer for absolutt alle, uavhengig av alder, kjønn og fysisk form synes jeg er fint. Alle kan delta tilpasset sitt nivå, så kan man velge den ruten som passer for seg. Uansett alder er det viktig å gå for det man liker og som gir en glede i hverdagen.
I mai i år åpnet Villmarksrunden som ligger mellom Lunde og Drangedal. En lang og teknisk krevende etappe for stisyklister. Trude trekker frem åpningsturen denne våren som noe helt spesielt. – Det er en fantastisk fin sykkeltur. På åpningsturen var det grilling av pølser på toppen av Storlifjell og et lite glass med bobler for å markere åpningen. Vi var en stor gjeng som syklet, det må være den fineste sykkelturen jeg noen gang har hatt.
Gode samarbeidspartnere
Tilbake på klubbhuset. Et stort og aktivt stisykkelmiljø krever mye ressurser og mange hender, timevis med dugnadstimer har blitt lagt ned. Stier skal ryddes for tre, grener og kratt, lemmer og bruer må legges over våte terreng. – Mange har lagt ned mange dugnadstimer for å få til dette, og spesielt Frode Pedersen har vært primus motor, sier Tore og fortsetter: vi har fått til gode samarbeidsavtaler med lokale bedrifter som Intersport og Brukås i Bø, Victoria og Henrik og Vandrerhjemmet i Lunde, og vi har godt samarbeid med grunneiere, turlag og jaktlag.
Støtte fra Stiftelsen
I to runder har Nome stisykkel fått støtte fra Sparebankstiftelsen i Nome. I 2018 fikk de tildeling på 80 000,- kroner til ryddeutstyr, trelemmer til myrer og våtterreng og til etableringen av en bro på Lundtveitfjell. I 2022 fikk klubben 100 000,- kroner. For dette har de utbedret sykkelstier over hele Nome. Meheifjell, Storlifjell, Aaslandfjell og Villmarksrunder. – Støtten fra Sparebankstiftelsen har virkelig vært helt uvurderlig for oss, sier Anders. – Vi hadde aldri kunnet holde så mange stier ryddet og sykkelklare uten disse pengene, så det setter alle medlemmene stor pris på.
Store drømmer
– Vi startet klubben i 2018, men etter pandemien har det virkelig blitt sykkelboom i Nome. Jeg tror veldig mange ble lei av å sitte inne og savnet å treffe folk. Nå har Nome Stisykkel over femti medlemmer, og klubben vokser stadig. – På den korte tiden vi har holdt på er det veldig mange som har hørt om oss, smiler Tore og kan fortelle at de har store drømmer. – Vi har lyst til å lage et sykkelarrangement for barn og unge, arrangere medlemsturer og stisykkelløp, utvikle flere stier og ikke minst rekruttere flere medlemmer, og gjerne flere jenter og flere unge. – Det er egentlig ingen grenser for hva vi kan få til med sykkel i Nome, sier Anders og fortsetter: Nome og omegn har alle muligheter for og virkelig bli satt på kartet i Norgessammenheng hva gjelder fritidsreiser. Du kan padle på Telemarkskanalen en dag, en dag vannski eller wakeboard på Norsjø Ferieland, Sommarland i Bø en dag, og selvfølgelig sykle, smiler han. Tore er enig. – Dette er bare starten.
