Historien
Tidlig på 1800-tallet var det i Norge tøffe tider for rett og slett å produsere nok mat til befolkningen. Det var krevende å dyrke korn, og under Napoleonskrigene blokkerte engelskmennene norske havner. I disse årene ble det satt i gang offentlige tiltak for å skaffe mat. Et viktig tiltak var å bygge kornmagasin rundt omkring i norske bygder. Hit måtte bøndene levere korn, slik at bygda hadde nok matkorn gjennom vinteren, og ikke minst såkorn til neste års produksjon. Det ble også tilført korn fra både Danmark og Russland, for å fylle opp kornkamrene.
Norsk Lokalhistorisk Institutt beskriver at fra omkring midten av 1800-tallet var det ikke lenger vanskelig å skaffe korn, særlig kom det mye og billig korn fra Amerika. Denne tilførselen var så rikelig at det førte til omlegging fra korn til husdyr i norsk landbruk. Kornmagasinene ble etter hvert avviklet, og pengene som kom inn fra salget, gikk ofte inn som grunnfond for den lokale sparebanken.
Vi fikk en utvikling fra «kornbank» til «pengebank».
Verdiene lokale bygdebanker ble etablert på, stammet i hovedsak fra bygdesamfunnet selv. På denne tiden var det ikke uvanlig at hver bygd, ofte små bygder, hadde sin egen bank. Lunde Sparebank ble etablert i 1862, mens Holla Sparebank så dagens lys i 1877. Faktisk hadde også Flåbygd sin egen bank, Flåbygd Sparebank. Den ble fusjonert med Lunde Sparebank så sent som i 1963.
Holla Sparebank og Lunde Sparebank fusjonerte – altså slo seg sammen – i 2004. Den nye banken fikk navnet Holla og Lunde Sparebank, før den i 2012 fusjonerte med Sparebanken Telemark. Den nye storbanken fikk navnet Sparebank1 Telemark.
Samtidig med denne siste fusjonen ble to sparebankstiftelser etablert som de to største eierne i banken:
Sparebankstiftelsen Telemark – Holla og Lunde, og Sparebankstiftelsen Telemark – Grenland.
Når vi bruker kornmagasin som et av våre symboler i Stiftelsen, så er det med stolthet og respekt for de verdiene generasjonene før oss har skapt. Nå er stafettpinnen overtatt av oss, og vi skal forvalte verdiene til det beste for generasjonene som kommer.
